Arbeid i Åsårberget, 1977. Kjell R. Voldheim

Historikk

De eldste driftssporene vi kjenner til er fra jernalder/vikingtid da det foregikk en utstrakt gryteproduksjon i Åsårberget. På slutten av 1970-tallet ble det rapportert om en åpen u-sjakt der en så halvferdige gryteemner i bruddveggen. Disse grytene skulle ha vært av vikingtids type. Lengre SSØ i området er det påvist gamle “kulpebrudd” datert til jernalder/middelalder. Vest for hovedbruddet ligger flere tipper med avfallsmasse fra historisk tid. Universitetet i
Oslo foretok i 1995 en prøvegraving i en av disse tippene og fant et stort materiale med gryteskår, ubrente bein og et skeibor av jern. Dette ble typedatert til 1200-tallet. Det er trolig en blanding av driftsspor fra ulike perioder i området. Flere steder kan man se spor etter hogging av blokk for peiser.

Åsårberget ble et viktig brudd for AS Østlandske Stenexport, og deres driftsavtaler med grunneieren fulgte med når Granit A/S kjøpte opp firmaet i 1980. Det var bygd et stort saghus i Åsårberget, som sto frem til 1977 da det ble revet. Granit A/S drev moderne blokkuttak i Åsårbruddet helt frem til høsten 1995.

Beskrivelse

Objekt til kart, Åsårberget middelaldertipp Statens kartverk

Klebersteinsforekomstene på Tolstadåsen og Åsåråsen er mange, og av de viktigste i Norge. Flere av forekomstene har vært kjent langt tilbake i historien. Åsårberget er et stort klebersteinsbrudd som trolig er den eldste kjente forekomsten i området. Her har det vært brutt stein i flere perioder. Som nevnt over er de eldste driftssporene vi kjenner til fra jernalderen, da det foregikk en utstrakt gryteproduksjon i forekomsten. Det har senere vært uttak av stein nærmest kontinuerlig fram til 1995.

Bruddet er stort (80 x 230 meter) og på slutten av 1970-tallet var hovedbruddet (“Hansenbruddet”) 80-100 meter dypt. I den siste driftsperioden (1995) er det gjort store omlegginger av gamle tipper og gjenfylling av gamle brudd. 

Vurdering 

Åsårberget har svært høy verdi både lokalt og nasjonalt, da flere av de eldste driftssporene er kjent helt tilbake fra jernalderen. Kulturminnet har stor opplevelses- og kunnskapsverdi, og er med på å gi kommunen og lokalsamfunnet særpreg. Etter kulturminneloven § 3 er det forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Ingen må, uten at det er lovlig etter kml. § 8 - flytte, forandre eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne.

Vi anbefaler å rydde vegetasjon og tilrettelegge med informasjon til publikum i samråd med grunneier og vernemyndighet. Det bør opplyses om at det er et freda område. Det er et ønske at det blir gjort videre undersøkelser for å få en mer utfyllende registrering. Eventuelle undersøkelser må gjøres i samråd med grunneier og vernemyndighet.

Kulturhistoriske registreringer av bruddet 

Åsårberget, ett av de tre store klebersteinsbruddene på Åsår-/Tolstadåsen, er trolig den forekomsten som har vært kjent lengst tilbake i tid. Professor Arne Skjølsvold (1925-2007) befarte i 1976 Åsårberget. Senere samme år også førstekonservator Charlotte Blindheim. Undersøkelsene fortsatte i 1979. Under disse befaringene ble det påvist svært gamle driftsspor i gamle brudd med dateringer til middelalder, vikingtid og antydet folkevandringstid. I 1970 ble det
under veiarbeid funnet 2 celter (huløkser) og en pigghakke fra jernalder. I 1995 ble det foretatt en sjaktgraving i gamle avfallslag der det ble funnet en mengde gryteskår som ble datert til 1200-tallet. Store deler av forekomsten er
derfor fredet etter lov om vern av fortidsminner.

Flyfoto over Åsårberget, 1969. Widerøe/1881.no

Driften i kleberberget

Åsårberget er unikt ved at det har hatt en tilnærmet sammenhengende aktivitet i 1000 år. Vi må regne med at berget har vært drevet i perioder fra jernalder og opp til nåtid. Stattholder Rantzov skriver at bruddet leverte en mengde stein til Romsdal på 1700-tallet. Også fra tidlig 1800-tall ble det solgt mye stein til Hedmark. 

Flyfoto over Olaf Aasaarens verksted ved RV15/Ottaelva, 1958. Widerøe/1881.no

Den «industrielle» driften kom ved at Ing. Otto Dahl bygslet berget fra 1899 for en periode. Han bygde stor ovnsfabrikk i Otta sentrum der han lagde flotte, eksklusive klebersteinsovner. Senere startet Olaf Aasaaren opp uttak i et annet område av bruddet. Han bygde verksted nedenfor garden ved riksveien, og lagde ovner og peiser for et stort marked. Produksjon av klebersteiner benyttet til sengevarmere og ildfast stein til ovner i papirindustrien, var også noe av produktene fra Olaf Aasaaren sin virksomhet. Olaf Aasaaren drev sitt brudd i perioden fra ca. 1920 til ca.1960, og sysselsatte mellom 15-20 mann i årene med størst aktivitet. Arbeidsfolkene ble rekruttert fra nærområdene. 

Flyfoto over Åsårberget, 1988. 1881.no

Etter Dahl etablerte A/S Østlandske Stenexport seg i berget. De bygde saghus og produserte ildfast foringstein. De hadde også hånd om Nysæterberget og Rustberget, samt blokksteinsfabrikken på Sagflaten. Da Granit AS kjøpte opp «Østlandske» i 1980, fikk de også fornyet bergkontrakten i Åsårberget. Det var dette berget som leverte steinen til Sagflaten til denne ble nedlagt i 1982. Da var det bygd ny fabrikk på Otta, og steinen fra Åsårberget ble kjørt ned med lastebil. Granit AS drev bruddet fram til høsten 1995. Den nye driftsmåten med kjedesag krevde store partier med feilfri stein. Bruddet kunne ikke levere slike mengder, og de fredede områdene satte også store begrensninger på driften.

I dag står vi igjen med et unikt kulturminne som vitner om 1000 år med stein.

Kulpebruddene

Gryteskår funnet ved Åsårberget. Typedatert til 1200-tallet. Kjell R. Voldheim

Området SSØ i området her har trolig de eldste gjenværende bruddene. Her finnes en rekke små groper med
små skrottipper. I flere av disse små bruddene ser vi verktøyspor etter uttak av stein. Det er blitt tatt gryteemner og stein til ulike formål. Slike «kulpebrudd» var vanlige i de eldste tider, og disse bruddene kan være fra middelalder og tidligere.
Denne måten å ta ut stein på, var primitiv og bød på store problemer med overflatevann og igjenfylling. De var ofte rast sammen om vinteren, og gropene ble derfor ofte forlatt og nye ble laget ved siden av. De gamle bruddene er registrerte av vernemyndighetene. 

Gryteskår funnet ved Åsårberget. Typedatert til 1200-tallet. Kjell R. Voldheim

De historiske kulpebruddene SSØ i området er fortsatt synlige og Sel kommune har opprettet kultursti til dem i samarbeid med grunneier og Kjell R. Voldheim. Kulturstien og arbeidet med den er finansiert av Riksantikvaren.