Kulturminnet vil ha en rekke verdier, og i arbeidet med denne planen bruker vi tre
verdikategorier: kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier.
I. Hvilke kunnskaper kan kulturminnet gi oss?
Kulturminnene har en særlig betydning som kilde til kunnskap om og forståelse av
fortiden. Dette kan gjelde ulike forhold som kulturminnets opprinnelse, bruk og
betydning for menneskers liv, tro og samfunnsforhold generelt og interaksjonen
mellom menneske og natur.
II. Hvilke opplevelser kan kulturminnet gi oss?
Opplevelsesverdiene er knyttet til allmenhetens eller ulike gruppers opplevelser og kan slik sett sies å ha en mer personlig forankring enn kunnskapsverdiene. Mange av
opplevelsesverdiene er knyttet til hvordan kulturminnene påvirker oss som mennesker og som fellesskap.
III. Hva kan vi bruke kulturminnet til?
Kulturminnene kan knyttes til videreføring av dagens bruk og danne grunnlag for ny
verdiskaping og endret bruk, der verdiene både kan ivaretas og økes. Verdiene kan
imidlertid også reduseres gjennom manglende eller feilaktig bruk.
Verdisetting
Vekting av verdiene vil hjelpe oss til å avgjøre betydningen av dem. Til dette bruker vi
et sett med kriterier. Den avsluttende vektingen innebærer en vurdering både av om
kulturminnet eller kulturmiljøet oppfyller kriteriene, og hvor mye hvert kriterium
teller. Dette hjelper oss til å avgjøre om kulturminner er av liten, middels, stor eller
svært høy verdi.
Vektingen av kulturminnene er verdisett i kategorier fra 1 – 4 der 1 er høyest og 4 er
lavest.
[tabell kommer]
De fire kategoriene er tilpasset Riksantikvarens verdisetting og vekting i “Håndbok for
lokal registrering”.
- Kulturminnet representerer faser med særlig betydning for historien.
- Kulturminnet er knyttet til virksomheter med særlig betydning for historien.
- Kulturminnet er knyttet til hendelser eller begivenheter med-særlig betydning for historien.
- Kulturminnet er knyttet til personer med særlig betydning for historien.
- Kulturminnet er av særlig betydning for en eller flere etniske grupper (den samiske urbefolkningen, nasjonale minoriteter eller andre etniske grupper).
- Kulturminnet har særlig arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi. • Kulturminnet har særlig betydning som kilde til historien der-det finnes få eller ingen skriftlige kilder.
- Kulturminnet har særlig betydning som ressurs for lokal ut-vikling og verdiskaping.
- Kulturminnets alder og type utløser juridiske virkemidler på nasjonalt plan, se Kulturminneloven.